mine gode barndomsminner om julen

Vel vel, nå nærmer jula seg, og jeg prøver veldig hardt å  nå inn et sted i meg selv for å finne tilbake den julegleden jeg engang hedde. Det vil si å spille julemusikk for fullt, se gamle bilder, se julefilmer, kjøpe julegaver, pynte til jul, julekalender, se snøfall,  spise pepperkakedeig etc… og de dagene det snør, sammen med noen av de nevnte ingrediensene kommer gode juleminner fra barndommen tilbake. J

Jeg husker da jeg gikk på barneskolen, hadde vi alltid juleverksted før jul. Det var alltid stas for meg vertfall, siden jeg likte å være kreativ. Det som var høydepunktet var lysstøping, da det var superkult å stikke hånda oppi talgkjelen. Etter ørt og førti runder rundt det bordet i takt med de originale julesangene var hele hånden avstøpt.  Ellers så husker jeg bare de legendariske dorullnissene.og selvfølgelig pepperkakebakingen der halvparten av deigen forsvant på mystisk vis, og mange fikk mystisk mageknip.

Så var det den årlige juleavslutningen, som var den eneste dagen i året vi fikk ta med godis og brus på skolen mens vi så en film. Før dette var det juleavslutning i kirka, der vi sang osv. jeg husker at jeg alltid hadde så lyst å opptre uten at nervøsiteten og usikkerheten og selvtilliten min ødela opptreden min, for de gangene jeg sang, var jeg alltid så nervøs og usikker.

Det å kjøpe julegaver var alltid en av favorittene mine. Jeg elsket å lage personlige fine gaver, og vertfall å gi bort gavene. Det var nesten mer stas for meg enn den som fikk gave. .

Julekaker måtte vi også ha. Og da var det spesielt kolakaker og pepperkaker som var mest populært. Ingen jul uten kolakaker.

Lille julaften var det juletrehugging. Da pleide alltid jeg, søsteren min og pappa å gå ut i skogen å lete etter den perfekte julegranen. Og med en gang vi kom hjem var det å pynte treet og resten av huset. Etter dett var det alltid grøt med mandel. Jeg husker at et år jeg fikk mandelen fikk jeg en hjemmestrikka julenisselue av stemoren min. det var stas.

På julaften da jeg stod opp var det alltid å løpe ned i stua og spent finne julestrømpen som nissen hadde fullt opp av godsaker. Hele formiddagen var det julestrømpe og julemorgen med askepott, reisen til julestjernen og Disney, like kos hvert år. Ingen jul uten. Når klokken nærmet seg 14.00 var det bare å hoppe i dusjen og få på finstasen. Så dro vi til kirken, sammen med resten av bygda. Det var alltid fint å møte på folk i finstasen sin, og ønske alle en god jul. I det klokkene ringer inn, husker jeg at den virkelige julestemningen er 100 % på plass. Da satt jeg gjennom hele gudstjenesten å gledet meg til resten av kvelden. Når i kom hjem luktet hele huset jul og julemiddag, så da var det rett til bords. Før jeg fikk spiseforstyrrelser var jeg også kresen på mat. Likte ikke kjøtt og fisk, så på julaften var det alltid melkesuppe, eller godt tilbehør.

Julemiddagen var alltid så lang, der vi ungene satt å trippet og var utålmodige fordi vi ville åpne pakker. Og det fikk vi tidsnok. Hvis vi skulle rekke alt så, for treet var alltid godt gjemt av alle pakkene.

Det som alltid var det aller viktigste og beste for meg i jula, var at hele familien var samlet og vi hadde det bra. For hvis alle hadde det bra, kunne jeg selv senke skuldrene, å kose meg jeg og…

I år ble jeg tidlig ferdig med julegavene, men innpakking gjenstår. Jeg gleder meg også til å bake kolakaker, som er det beste jeg vet. I år skal jeg bake masse, for alle de årene jeg har vært innlagt har de alltid bare hatt kjøpte juelekaker, ergo ingen kolakaker. Kun når jeg var hjemme på perm et par-tre ganger i løpet av jula.  Så i år skal det bakes. Jeg har allerede kjøpt meg husmorforkle. I år skal nesten hele familien feire jul sammen. Det blir koselig. Det er liksom i jula, man treffer familie og venner igjen, og det er alltid like hyggelig.

Vel, det var litt om mine barndomsminner om jula.

~Frida~