Til alle mine venner

Det er mange ting jeg er takknemlig for i disse dager. Jeg ser for eksempel hvor mange som heier på meg og ekte venner. I de siste ukene har jeg vært mye mer sosial. Det er både utfordrende og givende. Mest givende heldigvis. Det med venner har vært en vanskelig greie i og med at jeg periodevis har vært veldig syk. Likevel har jeg prøvd så hardt jeg kan å være "normal". Mine venner har dessverre fått oppleve en del dramatiske hendelser eks på fest. Psykogene anfall og epileptiske anfall,ambulanse osv. Det jeg kan si til mine venner  er at jeg er lei meg for alle byrder jeg har påført dem. Hadde jeg kunne gjort det om igjen,, ville jeg endret mye. For slike ting er ikke artig å være med på. Jeg unner ingen det. Så det jeg har gjort i ettertid er å gi mine venner positive opplevelser på eks fest og i situasjoner jeg ikke har gjort en god nok jobb tidligere. Til alle mine venner har min største baktanker alltid vært at de skulle stole på meg igjen. Så mange ganger at de er trygge på meg. Så mange ganger at de stoler på meg og ikke lenger føler ansvar for meg. For i dag er jeg i stand til å ta vare på meg selv.
Jeg vil bare takke alle mine venner,drevet hvem dere er,at takk for tålmodigheten.  Jeg er evig takknemlig for at dere fortsatt er der for meg. På tross av forferdelige vanskelige opplevelser. Jeg er så glad i dere alle sammen.

~Frida~

Kjære sondre

Kjære sondre
i går var det fire år siden du så brått og brutalt ble revet fra oss. Du var en person som alle var så inderlig glad i. Du var engasjert i mye og jobbet og sto på,uansett. Du hadde mange venner. Du er veldig savnet kjære venn. Det finnes ikke ord som kan få oss til å få trøst eller forstå hvorfor du måtte oppleve dette. Det er bare tragisk og trist. Uansett vil jeg ikke gå inn på det,for i går hedret vi deg. Du,din fantastiske unike person. Savner deg veldig mye. På vegne av familie og venner håper jeg du har det godt der du er nå. Du var en fantastisk person og hadde et godt liv. Det er vel det som trøster mest. Hvil i fred,sov godt og god tur videre sondre
~Frida~

Stay strong

Musikk er min lidenskap.
Musikk er min største følelsesknapp.
Musikk er min største regulator.
den kan gjøre meg trist,glad,lykkelig,sørgende,fortvilt osv.
Akkurat nå for tiden hører jeg mye trist musikk som setter i gang emosjonelle mine. Jeg vil gråte. Jeg vil brøle. Jeg vil slå...
jeg er SÅ LEI AV DETTE LIVET...
mat, vekt,cm,kalorier og kontroll. Det er et helvete. Jeg vet at det ikke finnes noen enkel vei ut av dette. Jeg vet at behandlingen jeg skal gjennom på Blakstad kommer til å koste meg mye. Det kommer til å kreve alt av fokus,vilje, styrke og mot.
Det blir tøft, men jeg prøver å tenke at mange andre klarer det,så hvorfor skal ikke jeg klare det?
Jeg skal klare det
.stat strong..
~Frida~

Noe step of the time

Uro
tvang
handling...
et evig mønster i bulimi eller anoreksi. Jeg lengter sårt etter frihet. Jeg vil ikke være med på dette lenger. Alt gjør vondt hele tiden. Hvis jeg bare fant veien ut...
jeg har prøvd i elleve år nå,men det begynner å gå opp for meg at det er et umulig prosjekt å klare alene. Jeg trenger profesjonell hjelp til å overkomme denne sykdommen. En helhetlig behandling som passer perfekt,eller som jeg passer perfekt til.
I forrige uke fikk jeg vite at jeg har fått et behandlingstilbud på Blakstad utenfor Oslo.  Det var en gledens nyhet for meg og alle rundt meg. Jeg vil bare komme igang. Jobben fremover blir å holde ting i sjakk.
Ikke la sykdommen ta over. Jeg må ikke la sykdommen ta over rattet bare fordi jeg vet jeg får riktig hjelp. Det er der fella har ligget før. Så nå blir det noen tøffe måneder. Men jeg har som mål å fortsette med å ha en fin sommer,og ta tak i ting før det går for langt.
Jeg skal fikse dette. Jeg skal mestre det og vinne denne kampen til slutt..en dag i gangen.
~Frida~

Darkness around me.

Tilbake til virkeligheten 

tilbake til kampen

kroppen og hodet mitt klarte ikke mer.

psykotisk...

reimer...

berge mitt liv...

Frida må overleve...

Frida ble borte...

borte i en verden hvor alt handler om å flykte fra smerten. Kroppen og sjela blir desperat.. 

vil ikke mer,klarer ikke mer...

blir holdt i live...krisen tar slutt snart. 

Trenger bare å hvile nå. Frida må ta kontroll igjen. Frida må kjempe. Frida MÅ VINNE denne kampen. 

For selv om alt gjør vondt,så finnes det håp i hjerter hennes. Fordi frida vil leve. 

Så la reimene stramme og ligge på noen dager nå, til frida blir sterk igjen..

til smerten blir mindre og gleden blir større..

for livet venter,så lenge jeg ikke velger døden. 

Men frida vil leve. 

Live by freedom 

Det ble en ukes tid på Østmarka.  Ble rimelig utslitt og sliten,så jeg mistet meg selv i alt kaoset. Heldigvis ble jeg fanget opp før noe gikk galt.  Jeg fikk gjenfortalt alt som har skjedd, og husker ingenting. Skikkelig ekkelt. Kanskje det er best at jeg ikke husker. Uansett kom jeg opp igjen denne gangen også,og er tilbake til orkdal igjen  nå. Nå er det bare å fortsette i retning frisk. Her jobbes det for å opprettholde og holde ting i sjakk. 

Og innimellom smiler jeg ekte smil og lever. Det er så utrolig deilig å kunne gjøre det igjen. Jeg har ikke levd på elleve år. Halve livet mitt har jeg vært syk. Det er så mye jeg vil endre på. Men det kan jeg ikke. Bare å akseptere det og tilgi meg selv er en tøff jobb. Jeg kan gjøre noe med livet mitt i dag. Akkurat nå. Og det vil jeg. For jeg har valgt livet. Egentlig handler det ikke om liv og død til vanlig nå. Det handler om å unngå å falle i de mørke hullene på veien, eller sørge for at dette lys, eller unngå mørke smug. Det handler om å aldri slutte å klatre. For hvis man tror på at det blir verdt det,blir det verdt det.

~Frida~

Verdens beste nyhet- kampen om livet mitt

I dag fikk jeg verdens beste nyheter. Etter mange år med sykdom,et liv i helvete,fikk jeg i dag vite at jeg har fått plass på et spesielt behandlingssted i drammen som heter Blakstad. Det er noe som heter basal eksponeringsterapi og er for pasienter som har vært lenge i psykiatrien uten å få spesielt bedring. Jeg har jo slitt mange år nå med spiseforstyrrelser og alvorlig selvskading i psykotisk eller dissosiativ tilstand. Vanskelig å sammenfatte sammenhengen i problematikken min uten å kjenne til historien min,, men alt jeg vet er at på Blakstad kan de hjelpe meg med underliggende problemer og eksponering. Det vil forhåpentligvis løse mange ting. Jeg har jo vært overlykkelig i hele dag. Det var verdens beste følelse å ringe min kjære mor som har stått i kampen min med meg i elleve år,og fortelle at jeg har fått plass på en behandling som virkelig kan hjelpe meg. Hun fortalte meg at hun aldri har vært så glad og letter i hele sitt liv. Et helvete er i ferd med å bli et liv.

Samtidig vil jeg skrive noen ord til mine medmennesker som også har slitt og dessverre også sliter som ikke får hjelpen de fortjener. Alle fortjener hjelp. Til de vil jeg si at dere ikke må gi opp. Det er verdt å kjempe. For en dag får dere også hjelp.
Jeg har vært i systemet lenge og har fått fantastisk hjelp fra utrolig mange parter. Østmarka,bup og mine fantastiske behandlere og miljøarbeidere og selvfølgelig en super fastlege har gjort alt for å hjelpe meg til at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg kan ikke få  takket dem nok.

Så nå er det noen måneder venteliste,før jeg drar for å ta min livs kamp mot sykdommen. Jeg har bestemt meg. Min historie skal få en lykkelig slutt. Jeg skal få det livet jeg alltid har drømt om,men som sykdommen har frarøvet meg. Jeg skal vinne denne kampen. Det blir beintøfft,men jeg skal bruke månedene i forveien til å forberede meg. Det begynner og bli et liv.

Igjen vil jeg si til alle andre der ute som sliter. IKKE GI OPP! kjemp for dere selv og ikke gi opp kampen. http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=139382&a=2
~Frida~

Jentekveld og kvalitetstid

I kveld har jeg, mamma og Aurora jentekveld i leiligheten min. Utrolig herlig å få så koselig kvalitetstid med dem. Vi har kost oss med is og middag på restaurant, hatt spa med pedikyr og manikyr, gått en kveldstur. Nå sitter vi alle tre i sofaen med pledd,godis og brus og koser oss max.
Trenger å få positive opplevelser fra leiligheten min,og det har jeg definitivt fått ikveld. Utrolig godt og herlig.
Snart skal jeg og lille legge oss i verdens beste prinsesseseng og se film og kose oss.
Ha en fortsatt fin kveld.
i morgen drar jeg på Hitra på ågekonsert.
Gleder meg.

,

~Frida~

Kjære drea

I dag drar verdens beste jente hjem fra dpsn. Kjære Drea.
du har gjort veien min utrolig mye enklere å gå. Vi har backen hverandre opp. Jeg tenker tilbake,og sitter igjen med så mange fantastiske minner. Du er en utrolig flott jente med masse gode evner,egenskaper og ressurser. Jeg er så stolt over alt du har fått til på disse månedene. Kommer til å savne deg veldig mye. Gla i deg jenta ni.  Og masse lykke til videre på veien din. Heier på deg.

Frida~

Kjære alle ofre

kjære alle ofre
kjære alle rammede
kjære alle pårørende
kjære alle fightere
kjære alle der ute....
som trenger å høre dette.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt alt jeg ønsker å si til alle der ute som jeg ønsker å formidle noe til. Jeg tror at de som disse ordene er ment til, vet det når de leser dette.
Det er så utrolig mange der ute som sliter, dessverre. Det er så mange som føler seg fanget i ett eller annet, og ikke klarer å få det livet de ønsker seg. Det er så mange som føler seg annerledes eller for lite verdt. Det er så mange som føler at livet bare går imot seg. Det er så mange som føler seg ensom og alene og bærer mye tungt. Det er så mange som skammer seg og så mange som bærer avsky mot seg selv. ikke fordi de har noe grunn til det. Det er en grunn til det, men den er en helt annen enn de selv føler. Det er dessverre slik at i dagens samfunn og i dag er det så mange faktorer som skal klaffe 100% hvis man skal klare å gå gjennom livet uten motgang. Så hvem i svarte gjør det? hvem går gjennom hele livet uten motgang? og hva er motgang? Alle har motgang i livet ! selvfølgelig i forskjellig grad, det er det jo ingen tvil om. Men det som er sannheten er at en liten ting kan utløse så store byrder for et menneske. og en liten ting kan være en stor ting for noen. Vi er så forskjellige. Det er så mye dritt i verden. Det er en ting. Men samtidig er vi satt sammen sånn vi mennesker at vi har en tendens til å skape oss de merkeligste tanker og utfordringer for oss selv. både pga samfunnet, egne krav, andres krav, sosiale krav, forventninger osv.

jeg har snakket med så mange som sliter... og jeg synes det er så viktig å si til alle sammen at dere er verdt noe, dere er viktige og unike. Dere er spesielle. Dere er elsket. Dere har valg, og har forutsetninger til å bli friske hvis dere vil(i de fleste tilfeller).
Jeg vil bare si at dere er ikke alene. Og at dere ikke må gi opp selv om livet føles dritt..

For meg har livet vært et helvete i 11 år nå. Men jeg kan ikke gi opp. Jeg må bare tenke at jeg må fortsette å holde meg i live til jeg er der at jeg har fått det livet jeg ønsker meg. Jeg må fortsette å kjempe. Og jeg må ha noe å kjempe mot. Jeg må ha realistiske mål. Det er jo dit jeg skal komme. Selv om jeg har vært nær ved å gi opp mange ganger,har jeg holdt fast håpet mitt og drømmene mine, og sagt til meg selv at "dette fikser jeg denne gangen også".
Jeg er egentlig et veldig livsglad menneske. Jeg har mange friske sider også.  Det er de sidene jeg må holde fast i å forsterke.
så jeg tror det er håp.

Men jeg vil formidle til alle der ute at dere ikke er alene. Dere trenger ikke å bære smerten alene,uansett hva dere bærer på.
Livet kan være vondt i perioder,men det betyr ikke at det skal være slik foralltid.
Så fortsett å kjempe og håpe og aldri aldri gi opp..

~Frida~